Utseende

Villsvinet gir et framtungt inntrykk med den høye bogen og skrånende bakkropp som ender i en kort og rett hale. Kroppen er ganske flat på sidene slik at dyret ser smalt ut rett for‑ eller bakfra. Hodet er trekantet i profil, nesen er rund og ørene oppreist. Begge kjønn har hjørnetenner som stikker opp av underkjeven.

Et fullvoksent villsvin i Sverige og Norge er ca. 1 meter i mankehøyde og drøye 1,5 meter langt. Sugga eller purka (hunnen) veier da vanligvis over 100 kg, mens rånen (hannen) er tyngre og kan veie opp mot 200 kg. I Sverige kalles rånen for galte, men på norsk er galte en kastrert råne.

Villsvinet skifter pels to ganger i året – vår og høst. Vinterpelsen er mørk gråbrun til svart, mens sommerpelsen er tynnere og gir et lysere inntrykk. Ungene har langsgående striper i gule og mørkere felt frem til de er ca. 4 måneder gamle. Etter det blir de gradvis mer ensfarget.

Sommerpelsen er tynnere og mer korthåret.

En ung sugge føder i gjennomsnitt tre til fire unger, mens en som har fylt tre år føder fem til seks og noen ganger flere.

En fullvoksen råne i Sverige eller Norge kan veie opp mot 200 kg levende vekt. Foto: Jørund Lien.

Det er vanskelig å se forskjell på kjønnene, spesielt frem til de er ett år gamle. Etter det blir kjønnspreget tydeligere. Den fullvoksne rånen har en tydeligere midje som utvides i et kraftig bogparti. I tillegg er rånens testikler fremtredende. Generelt har suggene en rundere kroppsform og de lever som oftest i grupper.

Hos rånen vokser hjørnetennene i over‑ og underkjeven ut til skarpe krumme støttenner eller rettere sagt hoggtenner. Hos rånene vokser disse tennene livet ut. Disse tennene er mindre utviklet hos sugger og unger, og villsvinets tannsett er ikke ferdig utviklet før de er drøyt to år gamle. Rånen har også en pukkel på neseryggen, som er mindre utviklet hos suggene og fraværende hos ungene. Hos diende hunner kan man se utdragne spener under buken. 

En bør se nøye etter om sugga har dragne spener for da har de diende unger og skal ikke skytes.

Aktiviteten til villsvin i skog og mark etterlater tydelige spor. Det øvre vegetasjons‑laget blir kraftig bearbeidet med opprevne tuer og planter og det lages furer og groper, kalt «böking» på svensk. Nedre del av trestammer kan miste barken når villsvin har gnidd seg mot dem. I fuktig terreng kan man ofte se store, grunne groper der dyrene har rullet seg, det vil si gjørmebadet. Gropene er mest vanlig i varme sommerperioder.

Villsvinmøkk ser ut som flate og stablede kuler. Utseendet varierer etter hva de har spist, men de lukter sterkt som grisemøkk. Hvis dyret har levd på korn, kan kulene se ut som stappete pølser fylt med halm.

Villsvinet er et klauvdyr: hver klauv etterlater to større avtrykk med tvert avrundet forkant og to mindre avtrykk av lettklauvene som stikker ut bak og på siden. På bløtt underlag eller snø kan en se at sporene skiller seg fra hjortevilt, da lettklauvene gjerne er tydeligere og bredere enn hos hjortedyr.

Sporene etter villsvin skiller seg fra dåhjort, hjort og rådyr ved at klauvene er avrundet foran og på lettklauvene som stikker ut bak og på siden. Tegning: Svenska Jägareförbundet

Ønsker du å være en av de første som mottar nyheter og informasjon fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få informasjon om våre aktiviteter rett i innboksen.