Utbredelse og bestandsutvikling

Villsvinet har sin naturlige utbredelse i store deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. I Norge ble villsvin utryddet for over 1000 år siden, men i Sverige overlevde en vill bestand frem til slutten av 1600-tallet før arten ble utryddet også her. I nyere tid ble villsvin tatt inn til Sverige for villsvinoppdrett, og etter gjentatte rømninger og utsettinger på 1970-tallet erklærte Riksdagen i 1988 villsvinet som en naturlig del av den svenske faunaen.



I løpet av de siste ca. 40 årene, har villsvinet både spredt seg naturlig og blitt aktivt flyttet til hele Sør-Sverige, og etablert bestander nord til Värmlands-, Dalarnas- og Gävleborgs län. I grensetraktene mot Norge er det tette bestander nord til grensetraktene mellom Västre Götaland og Värmland, og en gradvis tynnere bestand lengre nord i Värmland og Dalarna. Totalbestanden i Sverige antas å være 300-450 000 dyr, og jaktåret 2020/21 ble det skutt nesten 160 000 villsvin i Sverige. Tallet har gått noe tilbake de siste årene, men villsvin er i dag Sveriges mest tallrike klovvilt. Villsvinbestanden i grensetraktene mot Norge er i sterk vekst. I 2024 doblet antallet viltulykker med villsvin i Västra Götaland, som grenser til Halden og Aremark.

Den første observasjonen av villsvin i Norge i nyere tid ble gjort i Halden i 1994. Den sør-østre delen av Østfold – Halden, Aremark og i søndre del av Marker øst for Haldenvassdraget – utgjør kjerneområdet til den norske villsvinstammen.

Observasjoner av villsvin på SCANDCAMs kamerafeller 2021 og 2022 viser at villsvinets hoved-utbredelse er i sørøstre del av Østfold, øst i grenseområdet mellom Halden og Aremark kommuner [1].

Utbredelseskart villsvin i Norge 2023-2025 (høyre) sammenlignet med beregnet utbredelse før 2023 (venstre). Sorte sirkler indikerer observasjoner av villsvin fra skutte villsvin, kamerafeller, artsobservasjoner og fallvilt. Det gjøres oppmerksom på at datagrunnlaget for perioden 2023-2025 er mindre enn perioden før 2023, og dette kan forklare forskjeller mellom utbredelseskartene. [1].

Fallvilt, skutte villsvin, og frekvens viltkamerabilder av villsvin (SCANDCAM) fra 2014/2015 sesongen til 2024/2025 sesongen, fordelt på gamle Hedmark og Akershus/Østfold fylke [1]

Det finnes relativt dårlig statistikk på bestandsutvikling og avskyting i Norge de første ti-årene etter at villsvin kom til landet. Fra 2014-2015 sesongen finnes jaktstatistikk og etter hvert viltkamera-data (se figur). I Akershus/Østfold ser det ut til å være en vekst i den norske villsvinbestanden frem til ca. 2019 og en utflating etter dette. Lengre nord, i østre del av gamle Hedmark fylke, var det et oppsving i bestanden omkring 2020/2021, og en tilbakegang etterpå. Villsvinprosjektet har med jevne mellomrom spørreundersøkelser i villsvin-valdene, der de fleste vald melder om uendret bestand de siste årene.

Områdebruk

I Europa betraktes villsvin primært som et skogsdyr og er i første rekke knyttet til løvskog og blandingsskog. Dyrene klarer seg spesielt godt i kulturmarksområder hvor det er tilgang på skjul mellom høyvokste busker og trær, og hvor det også er tilgang på «tilleggsfôr» fra åker og eng. Med det milde vinterværet som er blitt vanlig i sørøstre del av Skandinavia ser vi at de også klarer seg godt i rene skogstrakter.