Forplantning

Både sugger og råner blir kjønnsmodne i sitt første leveår, men det er sjelden at de parrer seg så tidlig. Vanligvis parrer suggene for første gang som halvannet-åringer, dvs. den andre høsten. Rånene debuterer vanligvis i en alder av to. I forbindelse med brunst og parring kan rånene kjempe aggressive dueller om suggene. Sammenstøtene gir ofte sår, men alvorlige skader er sjeldne. Rånene utvikler et beskyttende brusklag rundt sidene av brystet og bogen innen parringsperioden. Brusklaget innenfor skinnet er tykt og seigt, og har dermed samme funksjon som en brynje.

Villsvinsugger er mottagelig for parring betydelig lenger enn andre hunner av klauvdyr. Det medfører at parring i en populasjon kan forekomme i opptil ni måneder. Brunsten er regulert av lengden på dagen, men andre faktorer som fôrtilgang og sosial interaksjon spiller også inn. For eksempel forekommer brunsten vanligvis samtidig hos alle suggene i en gruppe. I de tilfellene ser det ut til at signaler fra ledersugga ligger bak synkroniseringen.

Brunstperioden er vanligvis senhøstes og tidlig vinter og sugga er drektig i ca. 115 dager. De aller fleste fødslene skjer i perioden februar til mai. Forskningsdataene antyder i tillegg en liten fødselstopp i august‑september, noe som sannsynligvis kan være et resultat av ombrunst for suggene som mistet kullene sine om våren. Imidlertid kan unger bli født når som helst i løpet av året. 

Ved tiden for fødselen graver den drektige sugga en grunn grop på et passende sted. Hun forer «reiret» med plantedeler som danner et beskyttende tak for de nyfødte ungene. I de fleste tilfeller føder sugga bare ett kull i året. Størrelsen avhenger blant annet av alderen på sugga. En ung sugge føder i gjennomsnitt 3-4 unger, mens en som har fylt tre år føder 5-6 (og noen ganger flere).

Ei villsvinsugge kan maksimalt die åtte unger. I løpet av den første dagen i livet velger hver unge sin spene som de alltid suger på. De sterkeste ungene velger vanligvis spenene som gir mest melk. Ungene begynner å spise fast føde ved fire‑fem ukers alder, men avvennes ikke fra melk før de er 16‑20 uker gamle. Ved tiden for fødselen trekker sugga seg tilbake for å være alene og holder seg unna andre sugger under ungenes første uke. Etter det gjenopptas de sosiale kontakter.

Vekst

Ungene vokser raskt og veier ca. 30 kg allerede etter et halvt år. De minsker litt i vekt om vinteren, men i en alder av ett år veier en åring ca. 60‑65 kg. Da de når den alderen, er det på tide at sugga føder på nytt, og fjorårets unger blir støtt bort. Når de unge suggene skal føde, presses de ut og danner egne grupper. De kan senere slutte seg til den opprinnelige gruppen igjen – med eller uten egne kultinger (unggriser) – og dermed danne enda større flokker.

Sosialt liv

Villsvinflokken ledes av den eldste hunnen, lederpurka. I store flokker er hun stam-mor til alle i flokken. Lederpurka leder vandringene, bestemmer hvor fødesøket skal finne sted, og beskytter avkommet. Om ledersugga dør/blir skutt kan det føre til at flere av de yngre suggene kommer i brunst. Det kan føre til høyere reproduksjon, flere flokker og mer skade på innmark.

Unge råner blir utvist fra flokken og danner noen ganger små grupper fra samme kull. Gruppen er som regel kortvarig og går i oppløsning når villsvinene blir omtrent to år gamle. Slike grupper med unge hann-griser streifer gjerne over store områder, og kan observeres langt utenfor kjerneområdet.

Galter eldre enn to år lever solitært, bortsett fra i paringstiden. Da slutter de seg til flokkene med sugger og unger.

Villsvin kan danne større flokker som ledes av den eldste sugga.