Jakt med hund

Jakt med hund


I Sverige er jakt på villsvin med hund nå ganske utbredt, det samme gjelder de områdene i Norge hvor vi har hatt villsvin lengst. Jakt med hund på villsvin er en krevende jaktform for både hund og jeger, men Villsvinprosjektet erfarer at det er flere jegere i Norge som har god suksess med denne jakta.


Man kan jakte villsvin med forskjellige typer av hunder. Kortdrivende eller støtende hunder som får fart på villsvinene slik at de løper mot postrekka, eller spisshunder som jobber for å stille villsvinene i stålos.


Kortdrivende eller støtende hunder brukes mye i Sverige. Populære raser er terrier, wachtelhund og ulike blandinger mellom spisshund og kortdrivere. Blandingen av wachtelhund og gråhund er så vanlig at den kalles «gråwachtel».


Det er ikke tillat med løs, på drevet halsende hund på jakt etter villsvin i Norge. Det betyr at du ikke kan bruke støverraser eller andre som jager villsvinet med los i mere enn 5-10 minutter.

I Sverige finnes det innhegninger med villsvin for test og trening av hunder (Jakthefte villsvin, Skogkurs).

Under løshundjakt på villsvin er elghunder som gråhund, jämthund, karelsk bjørnehund og laikarasene mest brukt. Hunden slippes som regel i nærheten av en åteplass eller i rett vind mot steder hvor villsvinene ofte oppholder seg på dagtid.


Sammen med hundefører er det vanlig med et antall jegere som er utstyrt med både kommunikasjon og mottakere til hundens gps-peilehalsbånd. Løshund-jakten etter villsvin foregår ellers likt som annen type løshund-jakt ved at hundefører stiller innpå losen, mens de andre jegerne posterer der de tror at villsvinet kan komme. Ofte kan det bli stålos i tett ungskog eller siv-områder rundt vann. Hundefører må da tett innpå for å se villsvinet.


Skuddsjanser for hundeføreren kan oppstå fort. Det anbefales å bruke åpne sikter, eller siktemiddel med lav forstørrelse som lyspunktsikte eller lignende. Dette gir også god oversikt med hundens posisjon i en skuddsituasjon. Det gjelder og ha litt is i magen i slike situasjoner, så en ikke utsetter hunden for fare når en skyter. En del hunder jobber aktivt og er rask i vendingene.


I forhold til elg virker det som om løshundene har vanskelig for å «lese» villsvinene og klare å se at et utfall eller angrep kommer. De kan derfor bli for sene til å komme seg unna. Man må også være forberedt på å få et villsvin i kneet når det gjør utfall mot hunden eller vil forflytte seg. Skyter man da et forhastet og dårlig skudd, kan villsvinet angripe, og det kan være vanskelig å forsvare seg med flere skudd. Som ved all annen jakt bør man la være å ta en dårlig skuddsjanse på friskt vilt.


Wachtelhund som på bilde og ulike blandinger mellom spisshund og kortdriver er mye brukt på villsvinjakt. (Jakthefte villsvin, Skogkurs, foto: Jørund Lien)

Villsvinjakt kan være farlig for hunden, spesielt om hundene er for hete og nærgående. Villsvinet lærer fort og kan være vanskelig å få jaget ut av dagleie og kan da angripe hunden om den blir for nærgående. I slike områder er det lurt å utruste hundene med beskyttelsesvester. Dette er en signalfarget vest med blant annet kevlarinnlegg som skal beskytte mot bitt-, slag- og stikkskader. Vesten er ingen garanti for at hunden holder seg skadefri, men vil gi hunden ekstra beskyttelse ved konfrontasjon med villsvinet. Skadeomfanget er som regel avhengig av hundens oppførsel. Er hunden for het og går for tett innpå villsvinet, øker dette sjansen for en konfrontasjon. Hunder som er for myke eller forsiktige vil ikke klare å jage villsvinene ut fra dagleie, og fungerer derfor dårlig.


Villsvin er veldig vare, så det er viktig å opptre forsiktig og stille på vei ut til post. Villsvin som jages av hund kommer ofte i stor fart forbi postene, mens villsvin som ikke har hund etter seg kan velge å smyge seg ut av området når de merker at det er hunder og jegere i terrenget. Slike dyr kan by på fine skuddsjanser da de ofte kan komme sakte. Det samme kan skje når hunden blir koblet og hund og fører forlater området, det er derfor et godt tips å la postene sitte en stund etter at hunden er koblet.

Under løshundjakt på villsvin er elghunder som gråhund (på bildet), jämthund, karelsk bjørnhund og laikarasene mest brukt (Jakthefte villsvin, Skogkurs, foto. Ted Karlsson)

Hele denne artikkelen er enten parafrasert eller direkte sitert fra kursheftet til Skogkurs «jakt på villsvin» 2023. Fotograf hvor annet ikke er oppgitt er Øyvind Juliussen, Pål Sindre Svae og Dag Bakka.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ønsker du å være en av de første som mottar nyheter og informasjon fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få informasjon om våre aktiviteter rett i innboksen.

Share by: