Prosjekt Villsvinjeger
Gjennom et nytt prosjekt vi har kalt prosjekt Villsvinjeger jobber Villsvinprosjektet nå tett med jegere i kjerneområdene for villsvin i Norge.
Vi har etablert samarbeid med 8 jegergrupper i kommunene Halden, Aremark og Marker, der vi yter ulik type bistand, samler statistikk fra jakt, og møter jegergruppene for utveksling av kunnskap og erfaringer.
Vi håper dette vil bidra til en enda mer effektiv jakt, og vi er sikre på at det gir Villsvinprosjektet ideer vi kan jobbe videre med for å øke fellingen av villsvin. Se live oppdatering fra rapportert jakt under.
Live oppdatering fra Prosjekt Villsvinjeger (fra 01.01.2026)
Antall felte villsvin: 0
Antall rapporterte jakter: 0
Dato for siste jakt: Laster…
Andel jakter hvor villsvin er felt: Laster…
Andel jakter hvor villsvin er observert: Laster…
Resultat fra Prosjektet Villsvinjeger 2025 (01.01.2025 - 31.12.2025)
Antall felte villsvin: 86
Antall rapporterte jakter: 308
Dato for siste jakt: 22.12.2025
Andel jakter hvor villsvin er felt: 25%
Andel jakter hvor villsvin er observert: 44%
03.03.2026
Villsvinjakt i Østfold – hva vet vi?
I ca. ett år har 31 villsvinjegere rapportert åtejakt og smygjakt etter villsvin fra noen utvalgte områder i kommunene Marker, Aremark og Halden.
I perioden desember 2024 - november 2025 har vi fått informasjon fra totalt 229 ulike jakter der det er skutt 67 villsvin.
Det er i hovedsak blitt jaktet fra faste åteplasser, men i sommermånedene er det også innrapportert en del smygjakter. Smygjakt på innmark, av og til i kombinasjon med rulletønne med åte-fôr, har vist seg som en effektiv jaktform. Det er blitt skutt 11 villsvin på 24 smygjakter, som gir en suksessrate på 0,46. Vanlig åtejakt har gitt 61 skutte villvin på 203 innrapporterte jakter og en suksessrate på 0,30 (Tabell 1).

Jaktene varer normalt i ca. 5 timer. Det betyr at det er 16,5 timer effektiv jakt per felte villsvin.
Villsvin er et nattaktivt dyr, og villsvinjakta foregår primært kvelds- og nattestid. Dette gjenspeiles i fellingsstatistikken gjennom døgnet, der alle fellinger har skjedd i tidsrommet 19-05, med en topp i perioden 21-01 (Figur 1).

På grunn av at jakta foregår i mørke brukes enten siktemiddel med natt-optikk (infrarøde eller termiske siktemidler) eller fast lys på åte. Det vanligste er natt-opptikk, og dette har også gitt en høyere jakt-suksess (Tabell 2).

Hvorvidt det er nedbør eller ikke har liten betydning, men temperatur er viktig. Viser gradestokken minus-grader er jakteffektiviteten klart høyere enn i mildvær – trolig fordi mat-tilgangen er dårligere vinterstid - særlig hvis bakken fryser til og vanskeliggjør graving (Figur 2).

Ikke uventet er derfor jakteffektiviteten på åtejakt høyest i vintermånedene (desember-februar). Sommerstid er antallet sette dyr høyt, men jakteffektiviteten (felt/sett) vesentlig lavere enn resten av året – uvisst av hvilken grunn (Figur 3).

Det skytes flest unge dyr (30), og blant de voksne er det ganske lik fordeling mellom kjønnene (21 råner og 16 sugger). Avskytingen av sugger er lav om sommeren, mens avskyting av råner og ungdyr er ganske lik gjennom året (Figur 4).

