Afrikansk svinepest - Sverige
Afrikansk svinepest i Fagersta, Sverige (2023 – 2024)
Bakgrunn og oppdagelse
Sveriges hittil eneste utbrudd av afrikansk svinepest (ASF) ble bekreftet 6. september 2023, utenfor Fagersta i Västmanland. Allerede fra 25. august hadde lokale jegere funnet syv døde villsvin i området og sendt inn prøver til analyse. Dermed ble utbruddet fanget opp raskt, og bekjempelsesapparatet kunne mobiliseres umiddelbart.
Slik ble lokalsamfunnet påvirket av utbruddet
Den 7. september 2023, dagen etter det første funnet, opprettet Jordbruksverket (det svenske Mattilsynet/Landbruksdirektoratet) en smittesone på ca. 1000 km² rundt funnstedet. Sonen omfattet hele eller deler av åtte kommuner. I hele sonen gjaldt et totalforbud mot opphold i skog og mark utenfor vei. Den 11. september ble alle besetninger av tamgris innenfor sonen avlivet.
Innenfor smittesonen ble det definert et kjerneområde rundt de faktiske smittefunnene. Det ble til sammen funnet 70 smittede kadavre, som alle lå innenfor en diameter på bare 5 km.
Fra 11. oktober 2023 gjerdet Trafikverkets entreprenører inn et område på ca. 100 km² rundt kjerneområdet med et kraftig, hardt oppspent og viltsikkert nettinggjerde («tornadogjerde»)til en kostnaden på 600 000 svenske kroner. Gjerdet var opprinnelig tenkt å kunne stå i inntil to år.
Den 30. november fant man ikke lengre tegn til pågående smittespredning, og Jordbruksverket reduserte smittesonen fra 1000 til 617 km². Sonen var nå avgrenset til bare Fagersta og Norbergs kommuner, delt inn i et kjerneområde og et ytterområde med ulike restriksjonsnivåer. 22. februar 2024 kom ytterligere lettelser. Det ble tillatt å bevege seg i mindre grupper i skog og mark i kjerneområdet, og enkelte skogbrukstiltak ble tillatt igjen i ytterområdet. 5. juni 2024 slo SVA fast at det ikke fantes tegn til pågående smittespredning, og Jordbruksverket opphevet de fleste restriksjonene. All skogbruksvirksomhet ble tillatt igjen, og det ble fri ferdsel i skog og mark selv i kjerneområdet. Ved den formelle friforklaringen (se under) ble smittesonen endelig opphevet og gjerdet fjernet.
Gjennom hele perioden var det mulig å søke dispensasjon fra restriksjonene i enkelttilfeller. Totalt kom det inn 484 dispensasjonssøknader. Av disse ble 253 innvilget, 124 ble avslått fordi de gjaldt noe som allerede var tillatt, 117 ble avslått av andre grunner, og 6 ble trukket tilbake.
Utbruddets størrelse
Totalt ble 70 villsvin bekreftet smittet med ASF-viruset i løpet av utbruddet, samtlige innenfor en diameter på bare 5 km. Aldersbestemmelse av knoklene til de siste kadaverfunnene, fra en tredje søksrunde i mai 2024, viste at ingen smittede villsvin hadde dødd etter slutten av september 2023, altså bare tre til fire uker inn i pest-utbruddet. I tillegg til de smittede dyrene ble 116 villsvin avlivet forebyggende («smittskyddsavlivning») i kjerne- og ytterområdet, som ledd i å tømme området for dyr som potensielt kunne bære eller spre viruset videre.
Bekjempelsesmetoder
Søk etter kadaver var den viktigste metoden for å kartlegge smittespredningen. Svenska Jägareförbundet mobiliserte lokale og tilreisende jegere fra hele Sverige. Til sammen la rundt 625 jegere ned nesten 14 900 timer med systematisk søk i terrenget. Søket ble fordelt på flere runder, blant annet en tredje og siste runde i mai 2024, etter et opphold gjennom en snørik vinter. En midlertidig prøvetakingssentral og et mobilt forbrenningsanlegg ble satt opp i Fagersta allerede 9. til 12. september 2023 for prøvetaking og trygg destruksjon av kadaver.
Som nevnt ovenfor ble et område på ca. 100 km² rundt kjerneområdet fysisk inngjerdet fra oktober 2023, for å hindre at villsvin i kjerneområdet forlot området og spredte smitten videre.
Organisert jakt og fellefangst startet 16. november 2023 i regi av Svenska Jägareförbundet. Oppdraget besto i å tømme kjerneområdet (100 km2) helt for villsvin og kraftig redusere bestanden i ytterområdet (617 km2). Sonen ble delt inn i jaktfelt som ble jaktet i tur og orden. For at jakten skulle bli mest mulig effektiv, fikk jegerne dispensasjon til metoder som normalt ikke er tillatt (motorkjøretøy, ikke-typegodkjente feller og åtling med svært attraktivt fôr). Det ble etablert 1 til 2 åteplasser per 1000 hektar, og utplassert feller på nøye utvalgte steder, blant annet store fangstfeller av «Pig Brig»-typen. Vintersporing i snø, fra november til mars, ble brukt til å spore villsvin frem til skarpskyttere. To viltvoktere ble ansatt for å drifte åteplasser, feller og viltkameraer løpende.
Tidsbruk
Fra det første bekreftede tilfellet (6. september 2023) til Sverige søkte EU-kommisjonen om friforklaring (30. august 2024) gikk det litt under ett år. Selve smittespredningen stanset trolig allerede i løpet av utbruddets første tre til fire uker. Likevel tok det nesten et helt år med grundig kartlegging, overvåking og gradvis nedtrapping av restriksjoner før myndighetene kunne dokumentere at smitten faktisk var utryddet. EU krever minst tolv måneder uten nye tilfeller før et land kan friforklares. EUs medlemsland stemte ja til den svenske søknaden, og Sverige ble offisielt friforklart fra afrikansk svinepest 25. september 2024, drøyt tolv og en halv måned etter det første funnet. Ifølge svenske myndigheter er dette den raskeste bekjemping av et ASF-utbrudd i historien.
Kostnader
Jordbruksverkets direkte kostnad for å håndtere utbruddet er beregnet til 111 millioner svenske kroner. Dette dekker blant annet søksinnsatsen, prøvetaking, nettinggjerdet rundt kjerneområdet, den organiserte jakten og fellefangsten, samt administrasjon.
I tillegg kommer erstatninger til berørte. Av 95 søknader om erstatning var 74 ferdigbehandlet ved ettårsmarkeringen, med til sammen 4,5 millioner kroner utbetalt, mens de samlede erstatningskravene lå på 34,2 millioner kroner, altså betydelig mer enn det som til da var utbetalt. Regjeringen justerte 19. oktober 2023 regelverket slik at flere grupper enn plante- og husdyrproduksjoner kunne få erstatning etter epizooti-loven. Næringslivsorganisasjoner har likevel pekt på at mange virksomheter med indirekte tap, blant annet i reiselivet, falt utenfor ordningen, og de har etterlyst en støtteordning på linje med det som ble gitt under covid-19-pandemien. Det reelle samfunnsøkonomiske tapet er dermed trolig høyere enn de 111 millionene Jordbruksverket har rapportert.